Pant for havet

Du har sikkert hørt at du må pante alt, alltid, men vet du egentlig hvorfor? I denne artikkelen gir vi deg påfyll.

Pant for havet

Foto: Thierry Meier/Unsplash

Foto: Trond Høines / LOOP

Tapte kroner og tapt energi

I 2018 samlet Infinitum-systemet inn nesten 1,2 milliarder bokser og flasker i Norge, og i første kvartal av 2019 ble nesten 90 prosent av alle bokser og flasker pantet, etter at pantesatsene økte høsten 2018. Fremdeles kaster hver og en av oss 25 bokser og flasker rett i restavfallet, og i 2019 regner vi med at rundt 150 millioner flasker ikke vil bli pantet. Dette er rundt 300 millioner pantekroner, og ikke minst, tapt energi som tilsvarer det 5600 husstander bruker hvert år (Kilde: Infinitum).

Designet for gjenvinning

Produsenter av bokser og flasker som skal pantes må få disse godkjent før de kan settes i butikkhyller og kjøleskap. Boksene og flaskene må oppfylle en rekke kriterier for å få plass i pantesystemet, fra hvilke materialer som blir brukt, og hva etikettene er laget av, til hva slags lim som brukes for å feste etikettene. Pantemerket må også være lesbart for både øyet og panteautomaten. Men hvorfor er kravene egentlig så strenge? Det er for å sikre at alt som leveres i panteautomaten kan gjenvinnes så effektivt som mulig. Dette er design for gjenvinning og sirkulærøkonomi i praksis.

Verden ser til Norge

Som nevnt, kalles det norske pantesystemet verdens beste og mest effektive, siden vi kan pante bokser og flasker der vi kjøper dem, i butikken eller på kiosken. Derfor ser verden til Norge: Til Infinitum AS som eier og drifter pantesystemet i Norge, og til det norske selskapet Tomra, som har flere enn 82.000 panteautomater i mer enn 60 land. Pantesystemet har både nådd Australia og Skottland, som er i ferd med å sette i gang med pantesystemer, basert på Infinitum-modellen. I EU vurderes det et krav om et pantesystem for å kutte forsøplingen med plastflasker med 90 prosent.

Husker du da Holmenkollen skifestival ble arrangert vinteren 2018, og marka så mest ut som ei slagmark etterpå? Arrangører og frivillige brukte flere dager på å plukke opp søppel etter Kollen-kaoset, men vet du hva de nesten ikke fant langs løypene? Bokser og flasker med pant. Disse hadde allerede blitt plukket opp, fordi det er “søppel” med en verdi. Dette er hovedårsaken til at det norske pantesystemet fungerer. Ved å betale pant når du kjøper en brus på kiosken, er du med på å finansiere at nettopp denne brusflaska blir gjenvunnet.

Et hav av plastflasker

Verdens befolkning forbruker 500 milliarder plastflasker i året, eller 20.000 flasker i sekundet. Altfor mange av disse blir ikke gjenvunnet. Vi finner flaskene igjen i naturen, eller på strender rundt omkring i verden, hvis de ikke har rukket å synke ned i havdypet. Der kan de bli liggende i 200 år (aluminiumsboks), eller 450 år (plastflaske). Forsøpling er et stort miljøproblem, og verdens hav fylles opp med plast. Fortsetter dagens utvikling, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050.

Foto: Kathrine Lunke / Infinitum

Er flasker på avveie et problem i Norge?

Bokser og flasker havner i naturen i Norge også, men mengdene på avveie er ikke i nærheten av det vi ser andre steder i verden. En hovedårsak til at problemet er så lite i Norge, sammenlignet med i mange andre land, er pantesystemet vi har etablert her. Det norske pantesystemet har blitt kåret til verdens beste og mest effektive i en livssyklusanalyse-rapport, da det ikke finnes et tilsvarende system som er like bra for naturen. Det er mange land som ikke har like effektive systemer for innsamling og gjenvinning av bokser og flasker, og når milliarder av bokser og flasker omsettes i løpet av ett år, blir selv en liten prosentandel på avveie veldig mange bokser og flasker.

Kaster du pant, sløser du energi

Å pante handler ikke bare om kronene du får igjen. Det handler om å ta vare på klodens ressurser og bruke de om igjen. Når vi gjenvinner bokser og flasker med pant unngår vi at verdifulle, gjenvinnbare ressurser av plast og aluminium går tapt. Det er mye sprut igjen i boksene og flaskene selv om de er tomme for drikke. Bare ved å pante én flaske får vi nok energi til å fullade mobilen 70 ganger, og ved å gjenvinne en drikkeboks av aluminium sparer vi 95 prosent av energien som går med på å produsere en ny.

Hva skjer med boksene og flaskene etter du har pantet de?

Inne i panteautomaten blir bokser og flasker presset sammen, før de går til Infinitum AS sitt anlegg. Boksene og flaskene blir sortert og presset til store terninger, før de går til materialgjenvinning. Drikkeboksene sendes til Hydro i Holmestand, og drikkeflaskene går til Cleanaway AB i Norrköping. Boksene blir til nye bokser og flaskene blir til nye flasker, eller til andre plastprodukter.

Designet for gjenvinning

Produsenter av bokser og flasker som skal pantes må få disse godkjent før de kan settes i butikkhyller og kjøleskap. Boksene og flaskene må oppfylle en rekke kriterier for å få plass i pantesystemet, fra hvilke materialer som blir brukt, og hva etikettene er laget av, til hva slags lim som brukes for å feste etikettene. Pantemerket må også være lesbart for både øyet og panteautomaten. Men hvorfor er kravene egentlig så strenge? Det er for å sikre at alt som leveres i panteautomaten kan gjenvinnes så effektivt som mulig. Dette er design for gjenvinning og sirkulærøkonomi i praksis.

Verden ser til Norge

Som nevnt, kalles det norske pantesystemet verdens beste og mest effektive, siden vi kan pante bokser og flasker der vi kjøper dem, i butikken eller på kiosken. Derfor ser verden til Norge: Til Infinitum AS som eier og drifter pantesystemet i Norge, og til det norske selskapet Tomra, som har flere enn 82.000 panteautomater i mer enn 60 land. Pantesystemet har både nådd Australia og Skottland, som er i ferd med å sette i gang med pantesystemer, basert på Infinitum-modellen. I EU vurderes det et krav om et pantesystem for å kutte forsøplingen med plastflasker med 90 prosent.