Valg 2017 – med avfall på programmet

Avfall er er ressurser – og det har alle politiske partier forstått. Avfall er noe alle partier har på sine partiprogram for 2017-2021. Fra lengre levetid på produkter og avfallsminimering til gjenvinning av ressursene.

Les mer under om hva de ulike partiene vil satse på i neste stortingsperiode.

ARBEIDERPARTIET

Avfall og gjenbruk i en lavutslippsøkonomi må ressursene gjenbrukes. Det betyr blant annet mer effektiv bruk av ressurser i industrien, bedre utnyttelse av biprodukter fra industrien til nytt råstoff og bedre utnyttelse av plast og annet avfall. Dette kalles «en sirkulær økonomi». Vi vil sette fart i utviklingen av en sirkulær økonomi av hensyn til miljøet, og fordi det vil gi opphav til nye næringer og arbeidsplasser.

ARBEIDERPARTIET VIL:

  • Bidra til mer gjenbruk og ressurseffektivitet
  • Stille krav til mer miljøvennlig produktdesign og materialbruk, reparasjon og økt kapasitetsutnyttelse
  • Utrede muligheten for å begrense mengden plast i forbruksprodukter
  • Øke målet for materialgjenvinning og ombruk
  • Styrke forskningen på og fremme tiltak for å redusere bruken av mikroplast
  • Utvide panteordningen til også å omfatte elektronikk og andre emballasjekrevende forbruksvarer
  • Innføre fullstendig kildesortering for matsortering og plast i alle storbyer, slik at matavfall i større grad kan utnyttes i produksjon av biogass
  • Vurdere bedre garantiordninger for å sikre lengre levetid på produkter
  • Øke bruk av råvarer som stammer fra gjenvinning av avfall
  • Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri og norske teknologileverandører gjennom økt materialgjenvinning
  • Jobbe for en felles europeisk panteordning

Kilde: Arbeiderpartiets partiprogram 2017-2021


FREMSKRITTSPARTIET


Ressursforvaltning og avfallshåndtering

Vi vil arbeide for en rasjonell, miljøvennlig og effektiv håndtering av avfall fra husholdninger og bedrifter. Forholdene må legges til rette for etablering og drift av moderne forbrenningsanlegg uten at avfallet må fraktes over lange strekninger. Varmen fra anleggene bør brukes til oppvarming lokalt, fjernvarme eller elektrisitetsproduksjon. Ressursene i våtorganisk avfall bør i større grad utnyttes til biogassproduksjon. Industri og næringsliv må gis best mulige rammebetingelser for kildesortering og stimulere til gjenbruk. Vi mener at konkurransestimulering av avfallssektoren vil gi økonomiske og miljømessige gevinster. Differensierte avfallsgebyrer er et positivt virkemiddel for å skape et rettferdig system som belønner dem som forurenser minst, med lavere avgifter. Avgiftssystemet for avfallshåndtering må legges opp slik at det ikke stimulerer til eksport av avfall.

Fremskrittspartiet vil:

  • konkurransestimulere avfallssektoren
  • ha differensierte avfallsgebyrer

Kilde: Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram 2017-2021

HØYRE

Grønn vekst innen bio- og sirkulærøkonomi

Høyres mål er å skape grønn vekst som er bærekraftig og lønnsom, som reduserer klimagassutslipp og bruker ressursene mer effektivt. Grønn vekst handler om å gjøre det mer lønnsomt å skape verdier på en miljøvennlig måte. I fremtidens lavutslippssamfunn må vi lykkes med å kombinere verdiskaping med bærekraft i produksjon og i forbruk av varer og tjenester. Norge har tilgang til store biomasseressurser og et godt utgangspunkt for å ta en betydelig rolle innen deler av bionæringene og utvikle næringspotensialet. Bedre ressursutnyttelse og energieffektivisering bidrar til betydelige utslippsreduksjoner, samtidig som det øker lønnsomheten i produksjonen. Å utnytte ressursene bedre kan gi store gevinster for miljøet, økonomien og samfunnet. I bioøkonomien legges det til grunn at ressurser fra én prosess benyttes som innsatsfaktorer i en ny, med mål om full ressursutnyttelse av råvarer og restråstoff. Dette danner en «sirkulær økonomi» der ressursene utnyttes maksimalt. I en sirkulær økonomi er også avfall en vekstindustri med stort potensial for verdiskaping og nye arbeidsplasser. Avfall er en ressurs som kan gjenvinnes, gjenbrukes og omdannes til nye ressurser. Grønn vekst handler også om å erstatte fossile innsatsfaktorer med fornybare. De fornybare biologiske ressursene kommer fra jord, skog og hav, og kan være korn, kjøtt, planter som energivekster og tømmer, villfisk, oppdrettsfisk, krepsdyr, skjell eller alger som plankton og tare.

Høyre vil:

  • Legge til rette for utvikling av nye produkter, prosesser og teknologier for produksjon av biobaserte produkter. Sikre at havbruk drives miljøvennlig og bærekraftig.
  • Stille strengere krav til utsortering av biologisk og våtorganisk avfall fra husholdninger, offentlig sektor og industri. 23
  • Gjennomgå rammevilkårene for avfallsnæringen for å sikre bedre ressursutnyttelse, god samfunnsnytte og høyere verdiskaping i avfallsbransjen.
  • Arbeide for mer bruk av tre i private og offentlige nybygg. Ha et livssyklusperspektiv på produksjon, bruk og utfasing av produkter.
  • Sørge for forutsigbare og stabile rammebetingelser for fornybart drivstoff og energibærere.
  • Legge til rette for storskalaproduksjon av avansert biodrivstoff, blant annet gjennom å øke omsetningskravet..
  • Utvikle et sterkt hjemmemarked for fornybare og biobaserte produkter.
  • Stimulere til produksjon av biodrivstoff i Norge.

Sirkulær økonomi – bedre utnyttelse av ressurser i omløp

Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn økonomi som utnytter ressursene bedre. Høyre vil gjøre Norges økonomi grønnere. Å utnytte ressursene bedre kan gi store gevinster for miljøet, økonomien og samfunnet. Råvarenes maksimale levetid må nyttiggjøres, og den totale avfallsmengden må reduseres. Det skaper arbeidsplasser, samtidig som det gir bedre miljø og økt verdiskaping for samfunnet. Høyre er opptatt av å få økt vekst med mindre ressursbruk. Høyre mener det er behov for økt kompetanse på nasjonalt nivå om mulighetene som finnes i å utnytte ressursene bedre. Høyre mener offentlig sektor må gå foran med å etterspørre bruk av sekundære råvarer i 64 sine anskaffelser. Miljøkrav må fremme innovasjon og bidra til å gjøre resirkulering og gjenbruk mer attraktivt. Høyre har som ambisjon å halvere matsvinnet i Norge frem mot 2030, basert på frivillig samarbeid med forbrukere og næringsliv. (Les mer om bio- og sirkulær økonomi i kapitlet Sikre og skape arbeidsplasser.)

Høyre vil:

  • Bygge ut bedre ordninger for utsortering av alt matavfall og annet organisk avfall fra husholdninger, offentlige virksomheter og privat næringsliv. Kommunene må legge til rette for bruks- og kostnadseffektive løsninger.
  • Stille seg positiv til tiltak for å redusere matkasting innen dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien.
  • Stille miljøkrav som fremmer innovasjon, og se på ulike modeller for å bidra til å gjøre resirkulering, energigjenvinning og gjenbruk mer attraktivt for privatpersoner og bedrifter.
  • Vurdere å innføre en ny returordning for plaststoffer med lang nedbrytningstid. Iverksette tiltak som stimulerer til opprydding av plast i havet.
  • Vurdere ulike tiltak som bidrar til å begrense unødvendig bruk av plastemballasje.
  • Innføre regler slik at industri og næringer blir forpliktet til å følge standarder eller oppfylle mål knyttet til effektivitetsgrad i sin bruk av råvarer, energi eller vann.
  • Innføre deponiforbud for avfall som kan material- eller energigjenvinnes (plast, metaller, glass, papp og papir samt bionedbrytbart avfall).
  • Utrede en miljøavgift på emballasje og fossil plast.

Kilde: Høyres partiprogram 2017-2021

KRISTELIG FOLKEPARTI

Ren jord, rent vann og ren luft
Forurensning av jord, vann og luft gjennom utslipp av miljøgifter og uforsvarlig håndtering av avfall er alvorlige trusler mot vår egen og kommende generasjoners helse, mot miljøet og mot den fremtidige matforsyningen. Vi må verne folks helse og miljøet gjennom å redusere forurensning, hindre at miljøgifter havner i naturen og fremme en bedre behandling av avfall. Norge har et meget høyt forbruk som medfører store miljøutfordringer. Miljøbelastningene fra forbruk og avfall må reduseres. Dette er en etisk utfordring som må omsettes i målrettet politisk handling. Vi må redusere miljøbelastningene fra produksjon og forbruk. Unødvendig emballasje og søppel må bort, og spesialavfallets andel av avfallet må reduseres. Alle kommuner må få skikkelig kildesortering, og det må bli bedre materialgjenvinning. Det bør vurderes om kommunene i større grad skal ha en form for felles standard for kildesortering av avfall.

KrF vil

  • jobbe for at miljøgifter ikke slippes ut i naturen. Bruk av miljøgifter i produkter og prosesser må minimaliseres.
  • følge opp Miljøgiftsutvalgets rapport, der det foreslås 18 tiltak for et giftfritt Norge.
  • arbeide for at utslipp og bruk av kjemikalier som er en alvorlig trussel mot helse og miljø kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.
  • sørge for at Norge må følge opp de internasjonale avtalene vi har skrevet under på når det gjelder utslipp til luft og vann.
  • forsterke arbeidet med å kartlegge og rydde opp i gamle miljøgiftutslipp.
  • at alle bør ha krav på å få vite om produkter eller tjenester inneholder miljøgifter eller helseskadelige stoffer.
  • intensivere sedimentopprydning i norske havner og fjorder.
  • la fiskeflåten kunne levere avfall fra havet kostnadsfritt.
  • innføre emballasjeavgift for å unngå unødvendig avfall og legge til rette for alternativ resirkulerbar emballasje som ikke er plast.
  • innføre «ja takk-prinsippet» for uadressert reklame per post.
  • legge til rette for overgang til handleposer som er laget av nedbrytbart materiale eller er egnet til gjenbruk.
  • bedre ordningene for innsamling av spesialavfall ytterligere, blant annet gjennom at det skal etableres flere miljøstasjoner.
  • bedre forbrukerrettighetene og skjerpe produsentansvaret for å bidra til forlenget varighet på produkter og forsvarlig avfallshåndtering.
  • stimulere til økt utnyttelse av avfall til energiformål som fjernvarme, biodrivstoff eller elektrisitetsproduksjon.
  • vurdere innføring av kvoteregulering eller eksportforbud av avfall for å sikre utbygging av tilstrekkelig behandlingskapasitet i Norge.
  • sikre effektiv gjenvinning og resirkulering av kildesortert materiale, og at avfall utnyttes på en økonomisk og miljøvennlig måte. 91
  • innføre panteordninger på flere produkter slik som campingvogner, fritidsbåter, mobiltelefoner, gassflasker og lignende.
  • arbeide for reduksjon av matavfall fra dagligvarebransjen og husholdninger.
  • utrede en returordning i samarbeid med fiskerinæringen for linebruk, teiner, fiskekar og andre redskaper av sammensatte materialer. Det må stilles krav om at nye teiner og garn har mekanismer som forhindrer lang tids «spøkelsesfiske» hvis de mistes.
  • forby bruk av mikroplast i kosmetiske produkter, kunstgressbaner og lignende, og stimulere til forskning på produkter som kan erstatte stoffer som er kilde til mikroplast.

Andre områder:

  • Fornybar energi: Det er dessuten viktig å stimulere til at matavfall fra husholdninger og næringsmiddelindustrien utnyttes til produksjon av biogass.
  • Mineralindustri og bergverk: Sjødeponi av overskuddsmasse og avfall må ikke tillates.
  • Miljøvennlig forbruk: KrF ønsker en målsetting om at matavfall i Norge skal reduseres med 25 prosent innen 2020, og vil iverksette tiltak for å få til dette, blant annet ved å gjennomgå om ordningen for datomerking av matvareprodukter fungerer tilfredsstillende.

Kilde: Kristelig folkeparti sitt partiprogram for 2017-2021

MILJØPARTIET DE GRØNNE

RESSURSER 2017-2021 I KRETSLØP
I en grønn økonomi finnes ikke avfall, bare ressurser på avveie. Her er resirkulering, reparasjoner og gjenbruk regelen og økonomien opererer innenfor rammene av naturens tålegrenser. En kretsløpsøkonomi stiller nye krav til bedrifter om å ta ansvar for hele levetiden til sine produkter og tjenester, samtidig som det åpner mange spennende, lokale og lønnsomme muligheter i en fremtid med større knapphet på ressurser og mer bevisste forbrukere. Kretsløpsøkonomien innebærer en grunnleggende kursendring fra dagens bruk-ogkast-samfunn. Krav til produkters levetid, miljøavgifter på overforbruk og forurensning, og offentlig innkjøpspolitikk, er sentrale deler av myndighetenes verktøykasse. Forskning og utvikling er viktig for å utvikle nye prosesser og teknologi. Samtidig er det nødvendig å jobbe for en kulturendring blant forbrukere og næringsliv hvor det blir en naturlig del av virksomheten å tenke på det økologiske fotavtrykket til sine produkter og tjenester.

De Grønne vil:

  • Lage en forpliktende handlingsplan for kretsløpsøkonomi, med mindre ressursslø- sing i alle deler av samfunnet.
  • Føre en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det lønnsomt å bruke minst mulig naturressurser, og der forurenser må betale.
  • Stille strengere minstekrav til levetid for at varer skal kunne markedsføres i Norge, og styrke reklamasjonsretten i forbrukerkjøpsloven.
  • Arbeide internasjonalt for å fremme kretsløpsøkonomi og høyere krav til produktlevetid.
  • Gi investeringsstøtte til tiltak for ressurseffektivisering og kretsløpsmodeller i industri og bionæringer.
  • Fjerne merverdiavgiften på reparasjon og gjenbruk.
  • Gi økonomiske insentiver til dele-, utleie- og utlånsordninger etter modell av dagens bildeleringer og biblioteker.
  • Regulere delingsøkonomien for å legge til rette for økt aktivitet og omsetning, samtidig som kundenes og de ansattes rettigheter sikres, og hensyn til statens inntekter ivaretas.
  • Legge til rette for at bedrifter, organisasjoner, det offentlige og enkeltpersoner enklere kan gi bort og bytte brukbare gjenstander framfor å kaste dem, blant annet gjennom minigjenbruksstasjoner og utstyrssentraler.
  • Øke flaskepanten til fem kroner og innføre panteordninger for flere typer produkter, som for eksempel mobiltelefoner og fritidsbåter.
  • Stille krav om resirkulerbarhet og fullstendige livsløpsanalyser i offentlige innkjøp. • Innføre kildesortering av husholdningsavfall, kommunalt avfall og næringsavfall over hele landet.
  • Prioritere utskilling av biologisk avfall, som matavfall, og stimulere til økt produksjon av biogass og biogjødsel fra avfall og i jordbruket.
  • Øke gjenvinningsgraden av plastemballasje til 70 prosent innen 2025

Kilde: Miljøpartiet de grønnes partiprogram 2017-2021

RØDT

  • Å sikre at avfall som inneholder miljøgifter håndteres på en forsvarlig måte, og at forurenset grunn blir renset.
  • At det etableres et sett med avgifter og regelverk for mineralindustrien som fører til alternativ bruk av overskuddsmasser, for å redusere eller fjerne behovet for ytre deponi. Ingen tillatelser til å dumpe gruveavfall i norske fjorder og vassdrag.
  • At produkter som inneholder miljøgifter skal faremerkes og klassifiseres som farlig avfall.
  • Å øke refill av flytende varer, framfor handel av single-use varer som kommer med ny plast- eller pappemballasje hver gang (f.eks. oppvaskmiddel, såpe, andre vaskemidler).
  • Å redusere individuell pakking av mat i plast og andre materialer der dette er mulig. Det er f.eks. unødvendig å pakke hver grønnsak i egen plastemballasje.
  • Dobling av garantitider og reklamasjonsfrist på varene vi kjøper slik at produsentene presses til å lage varer med økt levetid og kvalitet.
  • Innføre flere panteordninger på produkter med betydelig miljøbelastning i produksjonen eller avfallshåndteringen.
  • Bidra til at vi reparerer mer og kaster mindre gjennom å gi støtte til kursing i enkle reparasjoner og vedlikehold, samt innføre momsfritak for miljøvennlige reparasjoner
  • Innføre en matkastelov for dagligvarebransjen og matprodusentene som omfatter så mange matvarer som mulig, samtidig som den på best mulig måte ivaretar hensyn til matsikkerhet og bedriftenes behov for inntjening. En slik lov bør pålegge disse aktørene å sortere ut matavfallet der det fins returordninger og inngå avtaler med veldedige institusjoner som kan ta imot deres matsvinn og distribuere det til noen som trenger det.
  • Innføre en avgift på matsvinn fra dagligvarebransjen og matprodusentene, for å øke de økonomiske insentivene til å redusere matsvinn som av ulike årsaker ikke kan omfattes av en matkastelov.
  • Opprette og finansiere matsentraler og andre former for mottaksapparat for dagligvarebransjen og matprodusentenes matsvinn.

Kilde: Rødt arbeidsprogram 2017-2021

SENTERPARTIET

Klimapolitikken – veien videre fra Paris

  • Arbeide for en kretsløpsøkonomi i Norge som ivaretar de globale bærekraftmålene.
  • Satse kraftig på biogass som energibærer i transportsammenheng.
  • Ha en særlig norsk satsing på kretsløpsøkonomi og ha ambisiøse målsettinger for gjenvinning og gjenbruk. Avfall til deponi skal reduseres til maksimalt 10 % innen 2030 og matsvinnet reduseres til et minimum.
  • Erstatte grunnavgiften på engangsemballasje med en insentivavgift basert på materialbruk som graderes etter ikke-fornybart innhold. – Øke panten vesentlig på flasker og bokser for å øke mengden som gjenvinnes.

Energipolitikk i fornybarsamfunnet
Energiforbruket må og skal reduseres i husholdninger, industrien og i transportsektoren. Senterpartiet vil jobbe for at så mye som mulig av oppvarmingen skjer ved bruk av miljøvennlig varme som avfallsforbrenning og kostnadseffektiv bioenergi, inkludert ved.

Kilde: Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2017-2021

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

  • Omstilling til grønn økonomi: Skape nye markeder. Med en aktiv grønn innkjøpspolitikk, teknologidrivende støtteordninger og strenge krav til deponering av avfall, skal norsk miljøvennlig teknologi videreutvikles til eksportnæringer.
  • Energipolitikk for framtiden:
    • Satse på nye former for fornybar energi. Det må satses på økt produksjon av blant annet annengenerasjons biodrivstoff, biogass, geoenergi, solenergi, bølgekraft og havvind, gjennom å etablere forutsigbare støtteregimer. Utviklingen må skje på en måte som er forsvarlig for klima, natur og annen fornybar ressursutnyttelse. SV vil ha en storstilt satsing på solceller og annen desentralisert energiproduksjon og lagring. Vi vil opprette en demonstrasjonspark for havvind. Vi vil innføre påbud om utsortering av organisk avfall for produksjon av biogass.
    • Jobbe for å stenge atomkraftverk i Norges nærområder. Norge må være en pådriver for arbeidet med å rydde opp i atomavfall, og snarlig iverksette planer for langtidslagring av Norges atomavfall. SV arbeider for en styrt avvikling av reaktoren i Halden.
  • Miljøvennlig hverdag:
    • Skjerpe kravene til miljømerking. SV vil faremerke produkter som inneholder miljøgifter og klassifisere dem som farlig avfall. Vi vil jobbe for full åpenhet om hvilke miljøgifter forskjellige produkter inneholder, og om arbeids- og utslippsforhold ved fabrikker som lager de miljøgiftholdige produktene vi importerer.
    • Bekjempe forsøpling. Vi vil styrke innsamlingen av farlig avfall som skader mennesker og natur og øke kommuners mulighet til å sikre opprydning på offentlig og privat grunn gjennom kommunale avgifter og bøter.
  • Næringpolitikk og ressursforvaltning:
    • SVs næringspolitikk og ressursbruk vil basere seg på en sirkulær økonomi der avfall fra én prosess inngår som ressurs i en annen.
    • Starte opp industrielle næringsparker langs kysten, hvor den enes avfall er den nestes ressurs. All fisk og restråstoffer skal bringes til land og utnyttes. Bidra til økt satsing på utvikling av ny småskala teknologi i hele næringskjeden
  • Skog og utmarksressurser: Satse på klyngevirksomhet med kretsløpsbasert industri hvor den enes avfall er den nestes ressursgrunnlag
  • Mineraler: Forby sjødeponi. SV vil innføre avgift på dumping av gruveavfall, og samtidig stille krav om resirkulering og igjenfylling.

Kilde: Sosialistisk venstreparti sitt arbeidsprogram 2017-2021

VENSTRE

Gjenvinning og gjenbruk av avfall
En stor del av den globale miljø- og ressursbelastningen skyldes et høyt forbruk av varer med kort levetid. Derfor vil Venstre stimulere til utvikling av produkter med lengre levetid, blant annet ved økt satsing på offisiell miljømerking. Vi vil at alt avfall, som klar hovedregel, skal gjenbrukes, resirkuleres og til slutt energigjenvinnes. Venstre vil jobbe for at hele økonomien blir mer sirkulær slik at alt avfall gjøres om til ressurser i andre prosesser. Mye av søppelet i havet er plast som ikke er nedbrytbar og som inneholder miljøfarlige stoffer. Det er derfor nødvendig å iverksette tiltak for å rydde opp i eksisterende forsøpling av havet og å redusere forbruket av plast og stimulere til økt bruk av bioplast og resirkulert plast.

Venstre vil

  • innføre en plastavgift for all plast som ikke er bioplast eller er resirkulert
  • øke flaskepanten og innføre flere pante- og returordninger for varer og emballasje, samt utvikle det nordiske samarbeidet om pant
  • innføre forbud mot miljøskadelige produkter som tynne handleposer
  • innføre forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter
  • fase ut bruken av gummigranulat i kunstgressbaner
  • innføre gratis plastretur for private og foreninger etter strandrydding
  • legge til rette for at Norge kan bidra med sin maritime kompetanse til å få hentet opp søppel i fra havbunnen, slik at det kan bli resirkulert

Kilde: Venstres stortingsvalgprogram 2017-2021

Vi har gått gjennom partiprogrammet til følgende partier:
– Arbeiderpartiet
– Fremskrittspartiet
– Høyre
– Kristelig folkeparti
– Miljøpartiet de grønne
– Rødt
– Senterpartiet
– Sosialistisk venstreparti
– Venstre

All tekst på denne siden er kopiert rett fra partiprogrammene og lenker til partiprogrammene er lagt under det enkelte parti. Dersom det er er noe dere mener mangler;  ta kontakt med oss og legg inn tekst dere mener bør inn og skriv hvilken side i partiets program dette fremkommer.